Hvordan bli en bedre bildebruker – del 3, tenk som en bilderedaktør

Finn de rette bildene

Hva som kjennetegner et godt bilde, kan i noen tilfeller også være subjektivt. Det kan derfor være greit å vurdere bildealternativene opp mot noen gjennomtenkte retningslinjer. NTBs bilderedaktører har noen helt konkrete tommelfingerregler de følger:

• Bildet må ha en funksjon og stå til den aktuelle teksten.
• Bildet skal være av god estetisk kvalitet.
• Bildet skal være av god teknisk kvalitet.
• Bildet må være klarert for riktig type bruk.

Definisjonen på et bilde med god estetisk kvalitet

Heldigvis finnes det mange fasitsvar når det kommer til bildeestetikk. Bruk av fargeharmonier, som du kan lese mer om her, er absolutt en viktig faktor for å fremme estetikk i et bilde.

Luft og blikkfang er spesielt viktig å tenke på om bildene skal sees på mobil. Vi anbefaler å teste bildene på mobil før du bestemmer deg for om dette er riktig bilde, for det er ikke alltid at det som ser bra ut i stort format, gjør seg like godt i et mindre format.

Bildets komposisjon

Maxime Aliaga / Nature Picture Library / NTB

Hovedprinsippet i tredelsregelen er å plassere viktige elementer i bildet langs disse linjene eller i punktene der de krysser hverandre. Dette skaper en mer balansert og dynamisk komposisjon sammenlignet med å plassere elementene i midten av bildet.

Salva Garrigues / Alamy Stock Photo / NTB

Almag / Plainpicture / NTB

Teknisk kvalitet

Jasmin Sander / Plainpicture / NTB

Har du tilgang til bilderedigeringsverktøy som Adobe Photoshop, anbefaler jeg å forstørre bildet til 100 % for å sjekke bildets faktiske kvalitet. Det er spesielt viktig om bildet skal printes. Da er det også enklere å oppdage småfeil som bevegelsesuskarphet eller om det har vært litt støv på linsen til fotografen.

Er du tidlig ute med å oppdage problemer, er det enkelt å gjøre noe med det. Bevegelsesuskarphet kan for eksempel reduseres ved å legge til litt støy i bildet, da oppfatter vi det som skarpere.

Pass også på at bildet du jobber med, er høyoppløst. Før var det anbefalt at bilder som skulle publiseres på nett, hadde en oppløsning på 72 dpi for at filene skulle være litt lettere. Det var også vanlig å måtte bruke en ukomprimert filtype som for eksempel TIFF for å kunne trykke bilder med god kvalitet. Det trenger vi ikke å bry oss om i dag, og du kan med fordel bruke høyoppløste jpg-filer for både trykk og nett.

Opphavsrett og personvern

Jon Dawrant / Alamy Stock Photo / NTB

Opphavsretten til fotografiet gjelder i fotografens levetid og 70 år etter det. Det betyr at du må ha en lisens, avtale eller kontrakt på plass med bildets opphaver før det kan publiseres. Når du kjøper bilder gjennom et bildebyrå, er du allerede dekket her. Byrået har da en kontrakt med fotografen, og du kjøper en lisens for å bruke bildet. Får du tak i bilder på en annen måte, lønner det seg å ha en skriftlig avtale på plass.

I tillegg til opphavsretten gjelder også loven om personvern ved bruk av bilder. I utgangspunktet er det forbud mot å publisere bilder av en person uten at det foreligger samtykke fra den avbildede. Bruker du bilder av barn under 15 år, må du også ha tillatelse fra barnas foresatte. Om det ikke er oppgitt av fotografen at bildet er klarert, så er det den som publiserer bildet, som er ansvarlig for å få tak i en modellklarering. Bilder fra bildebyråer er som regel godt merket med at bildet enten har en modellklarering tilgjengelig eller ikke.

Det finnes noen unntak for når du kan bruke bilder uten modellklarering, men disse unntakene går på at bildet skal ha aktuell og allmenn interesse, og da snakker vi nesten utelukkende om bilder brukt til redaksjonelle nyhetssaker.

Personvernet gjelder i 15 år etter personens levetid, så for bruk av historiske bilder er det ikke alltid du trenger en modellklarering.

Vil du få lignende bloggartikler rett i innboksen din?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt.